MY BRAIN'S BROKEN
Alt er mørkt, trist, ukomfortabelt og skummelt, hver eneste natt. jeg har alltid pleid å glede meg til å sove for jeg pleide å drømme om kjærleik og fine ting, men nå i det siste våkner jeg hver morgen av at jeg er redd i søvne. Klarte til og med å våkne slik som alle våkner på film en gang - med ett stort gips og hjertebank. Jeg skal kjøpe meg en dagbok så fort jeg får penger, for jeg er nødt til å skrive ned alt det forferdelige som skjer. Blandt annet den drømmen der en far får hodet bitt av i en krokodille-fight, imens sønnen filmer og prøver febrilsk å lappe sammen halsen igjen med sine bare never. Jeg var sønnen, og jeg kjente fysisk den samme følelsen jeg hadde kjent om det hadde vært virkelighet. Herregud, noe av det værste jeg har opplevd i hele mitt liv. Håper hjernen min snart slutter å fucke med opp, hvis ikke boikotter jeg søvn for godt.
