Happiness hit her like a bullet in the head

Idag, for nesten første gang siden Hove, satt jeg på Florence and the Machine på iPoden. Jeg lukket øynene og kjente varmen fra sola gjennom bussvinduet. Hele kroppen kriblet så mye at jeg nesten ikke klarte å sitte i ro. Ville danse, rope, skrike og hoppe helt til jeg falt om i utmattelse. Og da Howl begynte å spille, en av de aller fineste sangene som finnes begynte flashbacks å strømme på fra konserten. Følelsen av å være en del av en fantastisk drøm i levende live, om da jeg ikke husket teksten i ren overaskelse og stess over at den mest fantastiske sangen var den første som ble spilt og ikke minst synet av Florence som danset og hoppet i sin store, hvite kjole på scenen. Akkurat slik jeg drømte det.
Til slutt var jeg nødt til å slå det av, jeg klarte bare ikke mer. Øynene og magen gjorde vondt og tårer trilla nedover kinnene, helt ukontrollert. Det er så ubeskrivelig vakkert. Så fantastisk vakkert. 
Frysninger, kriblinger, tårer og dans.  Florence Welch, du er fantastisk. takk for at du finnes.

2 kommentarer

Oda ♣

28.sep.2010 kl.10:56

<3

E

29.sep.2010 kl.19:54

åh, det var skikkelig sånn fint skrevet :) er skikkelig fint når man hører på musikk man bare elsker!

Skriv en ny kommentar

MAY LISBETH

17, Karmøy

katter barter blekksrput zebrrra kjærleik kos fnising knising marilyn manson tegning body modification kunst dritt. slanger og solo brus kan holde seg langt unna. du kan kontakte meg på; chopoffmyhead@hotmail.com FINE SMÅ ER INNE OG SNIKER HER AKKURATT NÅ. bloglovin

hits